We love Lebanon

 

Tjo og hei fra Libanon. Vi har nå vært her en måned (sorry for null blogging hehe ups), og vi elsker, elsker, elsker det! Folkene i kirken har tatt oss i mot med åpne armer. Folk er så imøtekommende og greie. Vi har travle dager, så tiden flyr avgårde. I løpet av ukene vi har vært her har vi rukket en god dose sightseeing, i tillegg til å komme ordentlig i gang med arbeidet vi gjør her. Vi jobber på en skole som kirken tilbyr for flyktninger. Dette er så givende og lærerikt. I tillegg sorterer vi ting som skal gis ut til flyktningene. Vi får også være med på noen hjemmebesøk, noe som er veldig sterkt. På søndager hjelper vi også til på søndagsskolen her i kirka. Etter søndagsgudstjenesten spiser vi lunch med ulike familier fra kirken. Dette er utrolig koselig, og en veldig fin måte å bli kjent med kirkefamilien på. Et godt eksempel på Libanons gjestfrihet ;))

spj7ruzsaqpg3ykwxmddw_thumb_23c6unadjustednonraw_thumb_23a5

h5on7wzcqec4ucuo3il9g_thumb_2396unadjustednonraw_thumb_239bxitup7cvq24gnhojiznbw_thumb_2374

Vi bor i en leilighet på toppen av kirka vi jobber i. Beliggenheten til kirka er svært sentral (rett utenfor Beirut sentrum), med McDonalds, Pizza Hut, Wooden Bakery etc i nabogata. Farlig!!! Kirka heter Ressurrection Church Beirut (RCB) og er en baptistkirke. You should googlet it ;)) RCB er en voksende og nytenkende kirke her i Beirut, og tilbyr per dags dato tre gudstjenester for å få plass til alle. I tillegg vises den ene gudstjenesten på Sat 7, som er en kristen tv-kanal i Midtøsten. Utrolig kult! Kirken skiller seg ut blant mange kirker her i byen, ved at de hjelper de syriske flyktningene. Grunnen til at det er så få libanesere som ønsker å hjelpe syrerne er fordi Syria okkuperte Libanon i mange år. RCB er altså et godt eksempel på nestekjærlighet, og lever virkelig etter bibelverset om å venne det andre kinnet til.

unadjustednonraw_thumb_227aqezlhscrmqzwfnktg2lq_thumb_2273

ug3grcu9r1ksatdnsdwowa_thumb_2264

Mye av den gode opplevelsen vår her er takket være mentoren vi har fått. Hun er som en mor for oss. Klisje nok hehe… Hun passer på at vi får sett mest mulig av Libanon og kulturen her, og er svært opptatt av at arbeidet vi gjør er givende og lærerikt for oss. I tillegg har hun verdens søteste familie som vi har blitt godt kjent med. De tar oss med på cafe og turer i parken etc. We love them!

Ellers gleder vi oss til storfint besøk i slutten av måneden. Da får vi nemlig besøk av team Midtøsten i eldre versjon aka #mothersoftheeast. Wuhuu. Blir så bra! Alt i alt trives vi svært godt her i Libanon! Vi anbefaler virkelig å søke Midtøsten til neste år. Just saying

j6odfzkjq9yffjmwu0xug_thumb_2347

unadjustednonraw_thumb_2428

Advertisements

Anafora

Heihei godtfolk! Et av Team Midtøsten sine nyttårsforsetter er definitivt å bli flinkere til å blogge. Hehe. Så da er det på sin plass at vi slenger sammen et innlegg nå på nyåret. Vi håper og tror at noen av dere kanskje syns det er litt intressant å høre mer om hva Anafora er, og hvilket opplegg vi har her borte. Bedre sent enn aldri, ettersom vi kun har tre dager igjen her. Ups.

Anyway. Anafora ble startet opp i 1998 av Biskop Thomas. Han er biskop i bispedømme El Qussia i Øvre Egypt, som er et område i landet hvor de kristne befinner seg nederst på rangstigen. Veldig mange barn dropper ut av skolen for å hjelpe familien sin å tjene inn penger. Biskop Thomas så behovet for å lære den kristne befolkningen om verdien sin, i tillegg til å styrke utdanningstilbudet deres. Dermed ble Anafora opprettet. Målet med stedet var og er fremdeles å danne et sted hvor folk fra El Qussia kan få pause fra hverdagen de lever i. I starten var det kun ment som et leirsted, men etterhvert som behovet økte ble Anastasia også bygget. Her kan folk blant annet delta på Axia kurs hvor fokuset er på å lære unge jenter om verdien sin. Det blir også holdt yrkesrettet trening og grunnleggende hjelp for ungdommer til å klare seg i samfunnet. Folk kan få komme å lære om demokrati, menneskerettigheter og sivilsamfunn. En uskreven regel i Øvre Egypt er at kvinner ikke er verdt noe dersom de er ugift som 25-26 år. Anafora lærer dem at dette ikke stemmer. Anafora er altså et sted som jobber for å lære og gi unge mennesker motivasjon til å stå på for å komme seg opp og frem i samfunnet. Men det har også blitt et sted hvor folk fra hele verden kan få komme på en så kaldt «retreat».

15943366_10206589389848035_545299790_o15935508_10206589389648030_985372817_o

Vår oppgave her på Anafora har vært å hjelpe til med å holde julene i gang. Vi har altså tatt i et tak hvor det har vært behov. Man kan vell trygt si at vi fikk en litt brå start på oppholdet vårt, da vi ankom i det oliven innhøstingen startet. Anafora er en stor gård, og produserer så og si ALT fra bunnen – enten det er syltetøy, brød, tepper, lys, medisin etc. You name it. Saltet oliven og olivenolje lager seg ikke selv, noe vi absolutt fikk erfare. Vår første uke i Egypt ble tilbrakt i olivenåkeren fra kl 07.00-17.00. Dette resulterte i flere tonn ferdig plukket oliven. Disse fikk vi æren av å sortere og vaske i etterkant. Utenom dette har vi også hjulpet til med to konferanser, hvor vasking av laken, stryking av duker, re opp senger og vasking av kirken var en stor del av jobben. Vi fikk også servere under disse konferansene, hvor flere biskoper fra Egypt og Frankrike var til stede.

37j6idqzqi21dmpnxkkca_thumb_858

vuachch7q6mdysihcammza_thumb_89cgf8c5k1isfawjlil6zzyg_thumb_896fljmtedftz0q10z5bfvzg_thumb_892eqwvozfzrkr4qapgkfimg_thumb_5c86bkbdayhwr8k1w3rumvnta_thumb_5ca7p9szf7ftqy6nihm3kzvq_thumb_5c9cfxt5wbirrregq2fklk5wca_thumb_5cd4Nå er vi spent på å se hva kvelden bringer. Det er nemlig tid for koptisk julefeiring. Så langt vet vi at vi skal på en tretimer lang gudstjeneste, etterfulgt av et festmåltid. Kopterne bryter nemlig opp den 45 dager lange fasten sin i kveld, noe vi jubler litt ekstra for hehe. Nå får vi endelig servert noe annet enn ris og loff. We have missed you meat.

Ellers går ferden videre til Libanon på mandag, noe vi er veldig spente på! Vi blogges 😉

En innholdsrik uke!

Heihei bloggen! Etter to uker med plukking, sortering og vasking av oliven var det helt greit med en uke i Kairo. Vi hadde først et døgn alene som team, hvor vi fikk ordnet med visum. Dette var en utrolig kaotisk prosess, da vi måtte innom typ åtte ulike luker for å få stempel osv. I tillegg var lokalet stappfullt av folk som presset seg hit og dit. Med andre ord ikke et sted man burde være dersom man sliter med klaustrofobi. I tillegg fikk vi dekket behovet vårt for junkfood (noen av oss begynner å bli litt matlei etter nokså ensidig mat på Anafora), shoppet ekstremt vakker papyruskunst, og spist en bedre middag på en båt langs Nilen. Vi koste oss!

zvxdbxvurgekzcllqhoa_thumb_11a8

hrebfwptc6liugh2kfgw_thumb_11c63n9ynjtnsrsq6iyjuaxfjq_thumb_129b-27q5zdlrrteq4afsyxhlg_thumb_12f1-2y0fvzxjoqgcxfvpb1vdtww_thumb_1332-2
På mandag kom Stefanusalliansen (samarbeidspartneren vår) på besøk til Egypt. Etter et par dager sammen med dem på Anafora var vi så heldige å få bli med dem tilbake til Kairo igjen. På torsdag fikk vi bli med dem til Stefanusbarna. Dette er et prosjekt som Mama Maggie har startet opp. Gjennom Stefanusbarna får fattige koptere hjelp, fremtid og håp. Visjonen til Mama Maggie er å utdanne, styrke og gi omsorg til de barna (og deres familier) som er blant de fattigste av de fattige. Hun ønsker å redde liv, formidle håp og gjenopprette verdighet. Mama Maggie ønsker at de undertrykte skal bli produktive medlemmer i samfunnet, og at de skal kunne forandre forholdene i sitt eget nærmiljø.

Stefanusbarna har startet opp over 80 barnehager i Egypt. I barnehagene får barna en pause fra slummen hvor de får leke, blir sett og får en pedagogisk grunnmur før de starter på skolen. Vi fikk bli med å besøke en av disse barnehagene, i tillegg til en skole som åpnet for kun to måneder siden. I tillegg fikk vi bli med på et hjemmebesøk. Stefanusbarnas grunnstein er oppfølgingen av den enkelte familie. Dette skjer blant annet ved at en sosialarbeider kommer på hjemmebesøk regelmessig. Han/ hun tar med seg mat, forteller fra Bibelen og lærer barna nye sanger. Han/hun hjelper også til med praktiske behov og sørger for at de som er syke får hjelp. Både besøket i barnehagen, skolen og i hjemmet ga utrolig sterke inntrykk, og jeg tror hele teamet trenger litt tid på å forstå hva vi egentlig har sett.

at3ektgjtqolwlg9fvukqg_thumb_13db00dbvd7htniv6dg84zas1w_thumb_13f9cldmx3rjqswgxhzvaf6y6a_thumb_13a7gwk0ldyrqx211mxwdheaqq_thumb_1428kvr2akvsxg1tmv7z70qvg_thumb_14118yaf6oercgkwqttaq3gg_thumb_140eenkuuqqbqjsy%0cep5t1bq_thumb_13f5a45flpgyt7yan0qrn3tvfw_thumb_13c6

Fredag stod i sterk kontrast til torsdagen. Denne dagen stod noen av Egypts turistattraksjoner for tur. Vi fikk sett pyramidene (både innvendig og utvendig), ridd på kamel, sett Sfinksen og besøkt egyptisk museum. På vei hjem til Anafora dro vi innom en HM for å kjøpe litt varme genserer. Det er nemlig ikke så varmt som vi trodde her i Egypt, og alle sommerklærne vi har tatt med oss ligger fortsatt fint i kofferten. Vi fikk også fullt på undertøylageret vårt, da dette er noe vi ikke får lov å vaske i den offentlige vaskemaskinen, grunnet at det er for personlig.

y59gkxqsxqpsi4ekilv1q_thumb_58e6do0aievtvmqb7og7wzoqq_thumb_59b0vnmhxomar2kcuslpfjnrkw_thumb_59a0unadjustednonraw_thumb_597d7qzwwupysfewrxskfyi1hg_thumb_5965

Nå er vi tilbake på Anafora med ny energi og motivasjon, og gleder oss til rolig førjulskos the Coptic way 😉

Vi blogges, team Midtøsten over og ut!